Enkle redoksreaksjoner- spenningsrekka

I disse to forsøkene skal vi observere redoksreaksjoner mellom metaller og deres metallioner i vann, og bestemme spenningsrekkefølgen. 

Bakgrunnsteori

Metallatomer har få elektroner i ytterste skall. Mange metaller vil derfor ha lett for å avgi elektroner – bli oksidert – og danne positive ioner. Men det motsatte kan også skje. Metallioner kan ta opp elektroner – bli redusert – og danne metallatomer. Blander vi forskjellige metaller og metallioner, vil de kjempe om elektronene.

Forsøk 1

Utstyr:

• To begerglass
• Vernebriller
• Sinksulfatløsning (Z_nSO₄₎
• Kobbersulfatløsning (CuSO₄₎
• Kobbertråd
• En sinkspiker

  

               

Vi tror ikke at vi vil se noen spesiell forskjell på kobberet i sinksulfatet i og med at det står til høyre for hydrogen i spenningsrekka. Vi tror derimot at sink vil reagere i kobbersulfatet siden det står til venstre for hydrogen i spenningsrekka. 

Først fylte vi sinksulfat og kobbersulfat i hvert sitt begerglass. Deretter flettet vi sammen en kobbertråd og pusset en sinkspiker. Så puttet vi kobberet i sinksulfatet og sinken i kobbersulfatet. Kobberbiten ga ikke noen synlig reaksjon, men sinkbiten i kobbersulfatet fikk et tykt, mørkt belegg. 

Grunnen til at sinksulfatet fikk et belegg er at metallet forsvinner fra overflaten, og det vil dermed bli dannet et belegg av kobbermetall. Sink ligger til venstre i spenningsrekka, så den gir fra seg elektroner. Dermed skjer det en redoksreaksjon hvor sinkmetallet blir oksidert og kobbermetallet redusert. Etter hvert vil vannløsningen av kobberioner bli blank fordi kobberet vil feste seg på sinken. Løsningen vil da ligne på sinksulfat. 

Forsøk 2

Utstyr: 

• Begerglass
• Sølvnitratløsning (AgNO₃₎
• Kobbertråd

Vi tror kobber på samme måte som sink gir fra seg elektroner, og dermed at kobberet gir fra seg elektroner til sølvet. 

Reaksjonen oppsto omtrent umiddelbart etter at vi hadde lagt kobbertråden i sølvnitratet. Det ble dannet et grått, pelsaktig belegg med sølvskjær på kobberet. 

Grunnen til dette er at kobbermetallet forsvinner fra overflaten av kobbertråden, og det blir dannet et belegg av sølvmetall. Kobberet blir altså oksidert, mens sølvnitratet blir redusert. 

Av disse forsøkene lærte jeg mer om hvilken betydning plasseringen i spenningsrekka faktisk har å si når det kommer til reaksjoner mellom stoffer. 

Vi brenner magnesium

Hedda U Pedersen, 3MKA

I dette forsøket skal vi observere en forbrenningsreaksjon, gjennom å sette magnesium i kontakt med flammer.

Jeg tror magnesiumen kommer til å gå i oppløsning/ bli til aske. Det er jo magnesium i fyrverkeri, og etter at fargeeksplosjonen er over ser det ut som alt bare brenner opp og daler ned som bittesmå askesmuler. Jeg regner derfor med at det kommer til å skje i dette tilfellet også.

Utstyr

• Vernebriller
• Gassbrenner
• Fyrstikker
• Magnesiumbånd
• Digeltang
• Porselensskål

Jeg utførte forsøket med Yasmine, og vi startet med å ta på oss vernebriller, og gå bort til avtrekksskapet, hvor det sto en tent gassbrenner. Hvis vi skulle tent den selv hadde det vært viktig å holde den tente fyrstikken over gassbrenneren FØR vi skrur på gassen, ellers kan gassen slippe ut i rommet. Vi brukte en digeltang og holdt magnesiumbåndet over gassbrenneren med denne. Det brant med et sterkt lys. Det er viktig å ikke se direkte på dette lyset, da du kan bli sveiseblind. Vi la magnesiumbåndet over i porselensskålen og observerte at det hadde blitt til et hvitt, tørt stoff. Ved nærmere studering fant vi ut at det var kritt.

Dette er et eksempel på en redoksreaksjon. Her skjer det en elektronoverføring, ved at magnesiumatomene overfører elektroner til oksygenatomene, og begge får oppfylt åtteregelen. Magnesiumatomet oksideres til et magnesiumion fordi det gir fra seg elektroner, mens oksygeneatomet reduseres til et oksidion fordi det tar opp elektroner fra magnesiumen. Reaksjonslikningen for oksidasjonen skrives slik: Mg-2e-=Mg2+, mens reaksjonslikningen for reduksjonen skrives slik: Og+2e=O_2. Vi sitter igjen med magnesiumoksid (MgO).
Reaksjonslikningen skrives slik: 2Mg (s) + O2 (g) ---> 2MgO (s)

Yasmine studerer magnesiumbåndet før
vi setter fyr på det.

Magnesiumbåndet er nettopp ført  inn i flammen.

Her ser man hvor sterkt lys magnesiumen
brenner med.

Magnesiumbåndet legges ned i
porselensskålen.

Her ser man at magnesiumen har blitt til kritt.

Suksesjon på hogstfelt

Hedda U Pedersen, 3MKA

Dato: 26/10-15

I dette forsøket skal jeg studere et hogstfelt, finne ut hvilken fase av suksesjonen det er i, og vurdere hvordan det kommer til å se ut der om 100 år. 

Alle økososystemer går gjennom primærsuksesjoner, som er langsom og gradvis endring av økosystemet. Det er tre faser i en suksesjon: Den første er pionerfasen, deretter kommer konsolideringsfasen og til slutt klimaksfasen. Klimakssamfunnet har gjerne flere arter, lengre næringskjeder og mer biomasse enn pionersamfunnet, i og med at pionerfasen er startfasen, hvor økosystemet så å si starter "fra scratch". 

I og med at dette er i mitt nærområde vet jeg at skogen er blitt hugget ned i området i løpet av dette året, og min hypotese er dermed at hogstfeltet er i pionerfasen. 

Utstyr

• Håndbok om planter (flora)
• Kamera eller mobil med kamera

Hogstfeltet ligger i Tranby landskapsvernområde, og består av rik barskog og dyrka arealer. Det er et populært turområde, med mange stier, og det er derfor preg av menneskelig aktivitet flere steder, både positivt, som turgåing og negativt, som forsøpling. Grunnen til at skogen er hogget ned på hogstfeltet er fordi et industriområde skal utvides, altså et tydelig eksempel på menneskelig aktivitet.

 Jeg gikk rundt på hogstflaten en stund, studerte og dokumenterte. Jeg var spesielt oppmerksom på hvilke planter jeg kunne finne der.  Her er noen av dem: 

Jeg fant først og fremst flere diverse blader fra løvtrær. Som man kan se på bildene var det blader fra blant annet spisslønn (bilde 1 og 2 fra venstre til høyre), gråor (bilde 3) og rogn (bilde 4).
Dette er svært typisk å finne på en hogstflate, i tillegg til smyle som jeg også fant (bilde 5 og 6). 

Ellers fant jeg henholdsvis lav ranunkel (i dagligtale kaller mange den "smørblomst"), skogstorkenebb og skogsvever. I tillegg fant jeg noen eksemplarer av hvit fluesopp, som også er svært vanlig å finne i områder som dette.

Jeg vil konkludere med at dette området er i pionerfasen. Lyskrevende planter som smyle har fått et oppsving, men det er også rester fra klimaksfasen, som mye løv.

Hvis skogen får stå uberørt vil den nok være i tidlig klimaksfase om 10-20 år, og i full klimaksfase 100 år frem i tid. Den har områder som er i klimaksfasen i umiddelbar nærhet, noe som vil hjelpe på utviklingen. Jeg tviler derimot på at den får stå urørt. Skogen ble hogd ned for å kunne utvide et industriområde, og dette vil nok bli enda mer utvidet med årene. Jeg tror derfor at området sannynligis ikke vil rekke å komme lengre enn til konsolideringsfasen de neste årene. Hvis byggeplassen ikke hadde vært et problem hadde området fortsatt vært under menneskelig påvirkning, men på en mer positiv måte. Turgåere, syklister og dyr ferdes der hver dag, noe som ville forhindret gjengroing. På bildet under ser du byggeplassen på den ene siden av gjerdet, og hogstfeltet på den andre.

Kilder

• http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00000565
• http://ndla.no/nb/node/16135?fag=7
• https://media.snl.no/system/images/7162/standard_loevtraer.jpg

Elektronparbinding

Hedda U Pedersen
3MKA

I denne oppgaven bruker vi en tabell og et molekylbyggesett for å repetere bakgrunnsstoff og skrivemåte for elektronparbindinger.

Vi har tre typer kjemiske bindinger: Elektronparbinding, ionebinding og metallbinding.

Elektronparbindinger er det som binder atomene sammen i molekyler. Atomene får fullt ytterskall ved å dele ett eller flere par elektroner. Elektronparbindinger deles inn i enkeltbindinger (ett elektronpar), dobbeltbindinger (to elektronpar) og trippelbindinger (tre elektronpar).

Ionebindinger finner vi i stoffer som er salter, som natriumklorid (koksalt). Det er som regel ionebindinger i stoffer som består av metall og ikke-metall. Ett eller flere elektroner avgis fra ett atom til ett annet slik at atomene får edelgasstruktur. De blir dermed ladet og kalles ioner. Atomet som tar opp elektroner blir negativt ladet, og det som gir fra seg elektroner blir positivt ladet. Det blir tiltrekningskrefter mellom atomer med ulike ladninger, og dette er da ionebindinger. De "slår seg" rett og slett sammen.

Metallbindinger finnes, som navnet tilsier, bare i metallene. Her avgir atomene de ytterste elektronene i skallet til en felles elektronsjø som kan bevege seg fritt i hele metallbiten. Når de havner her blir atomene positive ioner. Denne bindingstypen gir metallene deres særegne egenskaper, som evnen til å lede strøm og varme.

Utstyr

• Molekylbyggesett
• Tabellen på bildet

Jeg fylte i tabellen under, samtidig som jeg bygde molekylene. 

Gjennom dette forsøket fikk jeg mer forståelse for hvordan elektronparbindinger er bygd opp, og skjønte også hvordan man kan bruke molekylbyggesettet for å demonstrere og forenkle læringen.