Suksesjon på hogstfelt

Hedda U Pedersen, 3MKA

Dato: 26/10-15

I dette forsøket skal jeg studere et hogstfelt, finne ut hvilken fase av suksesjonen det er i, og vurdere hvordan det kommer til å se ut der om 100 år. 

Alle økososystemer går gjennom primærsuksesjoner, som er langsom og gradvis endring av økosystemet. Det er tre faser i en suksesjon: Den første er pionerfasen, deretter kommer konsolideringsfasen og til slutt klimaksfasen. Klimakssamfunnet har gjerne flere arter, lengre næringskjeder og mer biomasse enn pionersamfunnet, i og med at pionerfasen er startfasen, hvor økosystemet så å si starter "fra scratch". 

I og med at dette er i mitt nærområde vet jeg at skogen er blitt hugget ned i området i løpet av dette året, og min hypotese er dermed at hogstfeltet er i pionerfasen. 

Utstyr

• Håndbok om planter (flora)
• Kamera eller mobil med kamera

Hogstfeltet ligger i Tranby landskapsvernområde, og består av rik barskog og dyrka arealer. Det er et populært turområde, med mange stier, og det er derfor preg av menneskelig aktivitet flere steder, både positivt, som turgåing og negativt, som forsøpling. Grunnen til at skogen er hogget ned på hogstfeltet er fordi et industriområde skal utvides, altså et tydelig eksempel på menneskelig aktivitet.

 Jeg gikk rundt på hogstflaten en stund, studerte og dokumenterte. Jeg var spesielt oppmerksom på hvilke planter jeg kunne finne der.  Her er noen av dem: 

Jeg fant først og fremst flere diverse blader fra løvtrær. Som man kan se på bildene var det blader fra blant annet spisslønn (bilde 1 og 2 fra venstre til høyre), gråor (bilde 3) og rogn (bilde 4).
Dette er svært typisk å finne på en hogstflate, i tillegg til smyle som jeg også fant (bilde 5 og 6). 

Ellers fant jeg henholdsvis lav ranunkel (i dagligtale kaller mange den "smørblomst"), skogstorkenebb og skogsvever. I tillegg fant jeg noen eksemplarer av hvit fluesopp, som også er svært vanlig å finne i områder som dette.

Jeg vil konkludere med at dette området er i pionerfasen. Lyskrevende planter som smyle har fått et oppsving, men det er også rester fra klimaksfasen, som mye løv.

Hvis skogen får stå uberørt vil den nok være i tidlig klimaksfase om 10-20 år, og i full klimaksfase 100 år frem i tid. Den har områder som er i klimaksfasen i umiddelbar nærhet, noe som vil hjelpe på utviklingen. Jeg tviler derimot på at den får stå urørt. Skogen ble hogd ned for å kunne utvide et industriområde, og dette vil nok bli enda mer utvidet med årene. Jeg tror derfor at området sannynligis ikke vil rekke å komme lengre enn til konsolideringsfasen de neste årene. Hvis byggeplassen ikke hadde vært et problem hadde området fortsatt vært under menneskelig påvirkning, men på en mer positiv måte. Turgåere, syklister og dyr ferdes der hver dag, noe som ville forhindret gjengroing. På bildet under ser du byggeplassen på den ene siden av gjerdet, og hogstfeltet på den andre.

Kilder

• http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00000565
• http://ndla.no/nb/node/16135?fag=7
• https://media.snl.no/system/images/7162/standard_loevtraer.jpg