Hedda U Pedersen
3MKA
I denne oppgaven bruker vi en tabell og et molekylbyggesett for å repetere bakgrunnsstoff og skrivemåte for elektronparbindinger.
Vi har tre typer kjemiske bindinger: Elektronparbinding, ionebinding og metallbinding.
Elektronparbindinger er det som binder atomene sammen i molekyler. Atomene får fullt ytterskall ved å dele ett eller flere par elektroner. Elektronparbindinger deles inn i enkeltbindinger (ett elektronpar), dobbeltbindinger (to elektronpar) og trippelbindinger (tre elektronpar).
Ionebindinger finner vi i stoffer som er salter, som natriumklorid (koksalt). Det er som regel ionebindinger i stoffer som består av metall og ikke-metall. Ett eller flere elektroner avgis fra ett atom til ett annet slik at atomene får edelgasstruktur. De blir dermed ladet og kalles ioner. Atomet som tar opp elektroner blir negativt ladet, og det som gir fra seg elektroner blir positivt ladet. Det blir tiltrekningskrefter mellom atomer med ulike ladninger, og dette er da ionebindinger. De "slår seg" rett og slett sammen.
Metallbindinger finnes, som navnet tilsier, bare i metallene. Her avgir atomene de ytterste elektronene i skallet til en felles elektronsjø som kan bevege seg fritt i hele metallbiten. Når de havner her blir atomene positive ioner. Denne bindingstypen gir metallene deres særegne egenskaper, som evnen til å lede strøm og varme.
Utstyr
Gjennom dette forsøket fikk jeg mer forståelse for hvordan elektronparbindinger er bygd opp, og skjønte også hvordan man kan bruke molekylbyggesettet for å demonstrere og forenkle læringen.
3MKA
I denne oppgaven bruker vi en tabell og et molekylbyggesett for å repetere bakgrunnsstoff og skrivemåte for elektronparbindinger.
Vi har tre typer kjemiske bindinger: Elektronparbinding, ionebinding og metallbinding.
Elektronparbindinger er det som binder atomene sammen i molekyler. Atomene får fullt ytterskall ved å dele ett eller flere par elektroner. Elektronparbindinger deles inn i enkeltbindinger (ett elektronpar), dobbeltbindinger (to elektronpar) og trippelbindinger (tre elektronpar).
Ionebindinger finner vi i stoffer som er salter, som natriumklorid (koksalt). Det er som regel ionebindinger i stoffer som består av metall og ikke-metall. Ett eller flere elektroner avgis fra ett atom til ett annet slik at atomene får edelgasstruktur. De blir dermed ladet og kalles ioner. Atomet som tar opp elektroner blir negativt ladet, og det som gir fra seg elektroner blir positivt ladet. Det blir tiltrekningskrefter mellom atomer med ulike ladninger, og dette er da ionebindinger. De "slår seg" rett og slett sammen.
Metallbindinger finnes, som navnet tilsier, bare i metallene. Her avgir atomene de ytterste elektronene i skallet til en felles elektronsjø som kan bevege seg fritt i hele metallbiten. Når de havner her blir atomene positive ioner. Denne bindingstypen gir metallene deres særegne egenskaper, som evnen til å lede strøm og varme.
Utstyr
- Molekylbyggesett
- Tabellen på bildet
Jeg fylte i tabellen under, samtidig som jeg bygde molekylene.
Gjennom dette forsøket fikk jeg mer forståelse for hvordan elektronparbindinger er bygd opp, og skjønte også hvordan man kan bruke molekylbyggesettet for å demonstrere og forenkle læringen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar